PORTUGAL DAY 3

Hei alle sammen!

Da har Marthe og jeg nettop spist middag, og nå sitter vi oppe på hotellrommet og gjør oss klare for en liten fest! I dag skal det være litt underholdning på campen, og de fleste drar ut på byen etterpå. Er nemlig surfefri dag i morgen, og derfor passer det inn med en liten fest.

Ellers i dag har vi fått besøk av et lite kamerateam som skal følge oss de neste dagene. Dette kommer på TV, men vi vet ikke helt når enda. Kan ikke si for mye nå, men sier i fra når det nærmer seg! De skal filme oss når vi surfer, tar bilder til Instagram osv. Det er en serie som skal fokusere på livet vårt etter PH. Tror bare at det er meg og Marthe fra PH de følger, men er ikke helt sikker. Foresten, om dere zoomer inn på bildet av meg med surfebrettet, kan dere se en liten mikrofon der!

Nå må jeg faktisk gå, for vi har en champis å sprette før vi går ned til de andre og blir med på festen! Har blitt litt lite blogging mens vi har vært her, og litt kote innlegg, men jeg er jo på ferie 🙂 Bare with me!

 

Thea <3

PORTUGAL DAY 2

Hei dere!

Nå har Marthe og jeg nettop kommet tilbake fra vinsmaking! Det var en veldig fin opplevelse, og jeg må bare beklage om det er noen flere skrivefeil enn vanlig! Måtte jo smake på alt, og kjenner at alkoholen enda sitter litt i!

Ellers tok jeg meg en pause fra surfingen i dag. Jeg var så utrolig trøtt, og kjente at kroppen trengte hvile. Fikk derfor masse dyrebar søvn, og våkna ikke før sent. Våknet klokken 15 da Marthe kom tilbake, og da måtte vi bare forte oss for å rekke bussen til vingården som gikk kl 16.

Jeg bryr meg fint lite om vin, men liker effekten veldig godt. Skal ikke lyve om det, hehe! Det var litt kjedelig å høre på masse info om en vin jeg slukte i meg på to slurker, men det var utrolig fint der! Vi møtte også en kjempe søt hund. Hadde to små babybell oster i veska, og de gav jeg til hunden i skjul! Så nemlig at den prøvde å spise noen druer. Fikk helt panikk fordi jeg har hørt at druer er livsfarlig for hunder ,og tok derfor ut druene fra munnen på den ,og erstattet de med litt ost!

Nå sitter jeg på senga, og er snart klar til å legge meg! Klokken er ikke 22 en gang, men jeg vil så gjerne være opplagt til i morgen!

 

Thea <3

PORTUGAL DAY 1

God kveld!
Nå er vi fremme i Ericeira, og dagen i dag begynte veldig friskt! Vi sto nemlig opp kl 06:00 for å delta på ukens første surfetrening! Jeg skal innrømme at det var litt tungt, da vi bare fikk 4 timers søvn i natt. Vi var ikke i seng før kl 03.00, så det er jo naturlig at vi var litt trøtte! Jeg klarte så vidt å stå oppreist på brettet i dag, og det er jeg veldig fornøyd med!

 Utsikten fra rommet vårt

Etter leksjonen spiste vi frokost, og la oss til å sove igjen noen timer. Etter noen timers søvn var vi klare til å gripe dagen igjen, og da tok vi oss en tur inn til sentrum. Vi dro innom et kjøpesenter som vi fikk anbefalt av en leser, og det var veldig bra! Kjøpte ikke så mye, men fant litt på Primark og den store matbutikken! Elsker å gå på matbutikker i utlandet da det ofte er mye bedre utvalg enn det vi har i Norge!

Det som ser ut som en bamse er faktisk en varmeflaske! Liker å ha det når jeg har mensensmerter! Alle som sliter med mensensmerter burde ha en sånn! Kjøpte også litt annet “dill” som dere ser!

Nå har vi nettop spist middag, og deltatt på quiz med de andre her på campen. Det er skikkelig bra miljø her, og vi har allerede rukket å få flere nye venner. Nå skal vi snart legge oss for å få ny energi til morgendagen. Er ikke akkurat noe latmanstur vi er på!

 

Thea <3

BEKYMRINGSMELDINGER

Hallo!
Nå sitter jeg i SAS loungen på Gardemoen og venter på Marthe! Vi reiser til Portugal i dag, og det gleder jeg meg skikkelig til! Først flyr vi til Frankfurt, og deretter går flyet til Lisboa derfra! Kommer til å dele hele reisen med dere, så det blir mye blogging neste uke!
Er det noen av dere som har vært i Portugal før? Del gjerne tips med meg i kommentarfeltet eller skriv til meg på Instagram. Vil få mest mulig ut av denne uken, og derfor er det alltid kjekt med tips!

Har fått noen bekymringsmeldinger fra flere av dere angående min bruk av fly, og jeg tenkte å svare på dette her. Miljøet har vært en stor snakkis i media den siste tiden, og flere miljøaktivister dropper å fly pga all forurensningen dette medfører. Jeg synes det er kjempe flott at enkelte tar miljøet såpass alvorlig, men selv er jeg ikke helt der ennå. Jeg prøver å gjøre det jeg kan for miljøet i hverdagen, men reising er en veldig stor del av det som gjør meg lykkelig. For meg hadde det derfor vært et veldig stort tap å gi slipp på nettop reising.
Det er mange som mener at oss «influensere» burde gå foran som et godt eksempel, men jeg kan ikke gjøre det på alt. Jeg er ikke perfekt, og det vil jeg heller ikke være. Føler at det er så mange som kjenner på et behov på å hele tiden uttale seg så veldig politisk korrekt, men jeg snakker til dere som om dere var vennene mine – det er dere jo på en måte. Jeg har prøvd å være perfekt for lenge siden, men har funnet ut at det er bedre å holde det ekte. Noen er gjerne nesten perfekte når det kommer til holdninger og handlinger, men det er ikke jeg. Jeg forteller dere heller ting som det er, så får dere heller følge meg på veien til å bli et «bedre» menneske. Alle kan hele tiden forbedre seg, og det vil jeg også selvfølgelig! Man må bare kjenne seg klar for det, og ikke fake det.

Sååå reiseklar! Takk til mamma som tok bildene av meg <3

Håper at dere forstår!

Thea <3

UKENS SPØRSMÅL DEL 2

Bildet er tatt av min gode venn @steinbruphotography
Han er superflink, og han tar mange bilder av Lea fra min sesong også! Han hadde nok satt pris på litt kjærlighet fra dere på sin Instagram!

Var det tilfeldig hvem som fikk brev, eller var det produksjonen som bestemte? Det var produksjonen som bestemte dette! Pablo og Jose hadde et kart på bakrommet med bilder og navn av alle på. Dermed lærte de seg hvem som var hvem, og produksjonen ringte og sa hvem som skulle ha brevet. Det var ganske tilfeldig hvem som fikk brev tror jeg, men de la nok litt vekt på leseferdighetene til folk.

Hvorfor er ikke du og Siv venner lengre?
Hvem har sagt at vi ikke er venner? Siv og jeg hadde et veldig fint vennskap i over 1 år, og det er jeg veldig takknemlig for. Vi er ikke venner i den forstand at vi henger eller snakker, men jeg tror at vi hadde hatt en god tone om vi møtte hverandre. Vennskap kommer og går, og vårt vennskap ble nok veldig preget av at vi begge var med på reality. Ønsker henne uansett det beste, og kan med hånden på hjertet si at hun er en god person med gode intensjoner. Av det lille jeg har sett av ex, kjenner jeg henne ikke så godt igjen faktisk.

Skal du få deg en vanlig jobb? Det er planen! Det er riktignok noen ting som stopper meg, og det er 2 ting. Før jul skal jeg reise mye, pluss at jeg er til utredning for en sykdom som gjør det vanskelig for meg å jobbe. Kommer til å skrive mer om det når jeg får mer info. Har med utmattelse å gjøre.

Tror du at du har en sterkere eller svakere psyke enn andre med tanke på det du har vært igjennom?
Det er vanskelig å svare på, men jeg vet at psyken min er veldig sterk. Når det er sagt sliter jeg nok mere psykisk enn normalen. Det å slite psykisk er ingen svakhet, men det kan føre til at jeg har mer negative tanker enn andre som ikke sliter med noe har. Det at jeg til tross for dette har klart så mye som jeg har gjort, ser jeg på som en styrke. Er veldig flink til å snakke om fortiden, for det har jeg et mer distansert forhold til. Har åpnet meg litt om min situasjon nå, men det er veldig mye jeg holder igjen for dere også. Dere skulle bare visst! Så er veldig sterk.

Når kommer boken?
Får ukentlig spørsmål om dette, og jeg skal love dere at jeg skal gjøre alt for at den skal komme ut. Skriver på den innimellom, men manageren min har hatt veldig mye å gjøre i det siste. Han har mange prosjekter på gang, og jeg har funnet ut at jeg må gjøre dette på egenhånd. Jeg trodde at ting var ganske avklart med forlag osv, men det var det ikke. Kommer til å kjempe på for dette på egenhånd nå.

Du skrev i et innlegg at du sliter med tanker om hvordan du selv ser ut, og at det hemmer deg i å legge ut bilder osv. Du ser veldig bra ut, og har du tenkt på hvordan det kan få andre til å føle seg? Tenk på de små jentene som leser bloggen din og synes at du er kjempe pen. Tror ikke at de får så mye selvtillit av å høre det.
(Denne fikk jeg på melding for noen uker siden, etter dette innlegget.)

Jeg skriver det jeg mener, og jeg gir dere alltid sannheten. Prøv å tenk litt annerledes på det; alle sliter- selv om man har vært på TV og har en blogg som leses av relativt mange. Er så lei av alle som skal være så overfladiske, og det kommer jeg aldri til å bli. Jeg vil gjerne hjelpe andre, men det skal ikke gå på bekosting av den jeg er. Jeg skriver om livet mitt. Alternativet ville vært å være en overfladisk blogger som ikke var ekte. For meg er det så sinnsykt viktig å holde ting ekte, fordi jeg nekter å miste meg selv. Sa heller ikke at jeg føler meg direkte stygg. Sier bare at alle har sine problemer. Det har garantert Kim K også.

Hvor ofte tar du sol? Har du tenkt på at dette kan føre til hudkreft?
Tar sol ca 2 ganger i mnd, og jeg er fullt klar over at det øker sjansen for hudkreft. Gjør det uansett fordi jeg får energi av sol, og håper at hudkreft ikke rammer meg.

Får du mye sponset?
Det jeg markerer som annonse eller reklame er sponset. Får tilbud om sponsede produkter hver uke, men pleier kun å si ja til det jeg får penger for i tillegg. Om jeg sier ja til noen sponsede klær uten å få betaling går jeg faktisk i minus. Man må skatte for gaver, og derfor sier jeg kun ja om det er noe jeg ville kjøpt uansett! Gruer meg til skatteoppgjøret fordi jeg har sykt liten kontroll til nå! Burde fått meg en regnskapsfører asap..

 

Så har jeg noen spørsmål til dere! Er det noe dere savner på bloggen som kunne gjort den enda bedre? Og hvorfor leser dere akkurat min blogg? Hadde satt stor pris på om dere kan ta dere 1 min og svare, for det er veldig nyttig informasjon for meg! Vil jo at bloggen min skal være best mulig for dere!

Thea <3

UKENS SPØRSMÅL

@evigekko

Hva synes du om årets sesong av Ex? Hvem liker du best, og hvem liker du minst? Jeg har sett de 4 første episodene, men så datt jeg litt av. Synes det var greit, men må ærlig si at jeg synes det var kjekkere i fjor. Tror grunnen er fordi jeg selv har vært med på reality, og vet hvordan det funker. Top 3 må være Andreas, Louis brødrene (de går som en, haha) og gjerne Johanne. De 3 på bunn må være Richard (fordi han fremstår som en wannabe av Daniel fra i fjor), han blonde som ingen husker navnet på (han virka snill, men han var kjedelig på skjermen), og hmm. Tror vi stopper der før det blir drama haha..

Hva tenker du om at influensere som har voldsdommer på seg er forbilder for så mange unge? Først og fremst må jeg si at man velger helt selv hvem man vil følge på sosiale medier, og at man kan ikke nekte noen å ha blogg, YouTube eller Instagram. Om en selv føler at man blir dårlig påvirket av å følge en person som har gjort noe dumt, kan man bare slutte å følge personen. Dette er et valg som hver enkelt person må ta stilling til. Man trenger ikke hele tiden å blåse det helt opp i skyene som visse folk på Jodel gjør ved god hjelp av en youtuber som lever av å mobbe andre. Sånn, der fikk jeg sagt det også 🙂

Har du noen tips til hvordan man kan bli en god blogger? Vet ikke helt hva du definerer som en god blogger, men det viktigste er at du har en rød tråd igjennom det hele. Jeg har valgt å være veldig ærlig, og skrive en del om psykisk helse osv. Andre velger gjerne fashion eller trening. Bilder er veldig viktig, og der kan nok jeg bli enda  bedre! Det viktigste er nok at du er det selv, og at du er ærlig! Det kjedeligste jeg vet om er bloggere som hele tiden skal fremstå så “perfekte”.

Hvem savner du mest fra Paradise? Savner alle, men det er veldig lenge siden jeg har sett Bettina og Robin nå! De andre har jeg sett innimellom, men de to er det lenge siden jeg har sett.

Har du gått på noen som helst form for kampsport? Jeg gikk på kampsport da jeg var liten, og husker faktisk litt triks. Det er bare å passe seg!

Er du sjalu på de som skal være med på Paradise neste år? Både ja og nei. Hadde vært kjekt å være med igjen, men da måtte jeg jo vært singel. Ville aldri ofret Oliver for noe sånn! På den andre siden så kommer jeg nok til å tenke på de, og tenke at ” årh, nå har de sikkert fest” osv. Uansett er det mye bedre å være sammen med Oliver! Ingen ting kan måle seg med det.

Er det demotiverende å miste såpass mange lesere? Ja, men tror det kommer til å ta seg opp igjen. Har veldig mye å gjøre med hvor stor innsats jeg legger ned.

Hvem er din favoritt blogger? Leser veldig få blogger, men leser alltid Jamilla og Aurora sin! Ellers går jeg av og til innom Sofie Elise, Martine og Ingrid sine blogger også.

Hva hadde du gjort om du ble gravid nå? Da hadde jeg nok fått et mentalt breakdown og freaket helt ut! Etter det tror jeg egentlig at vi hadde bestemt oss for å beholde barnet, men hadde hørt på Oliver selvfølgelig! Ville ikke satt et barn til verden som ikke var ønsket. Synes det er veldig bra at det er lovlig med abort, og at det kan brukes i krisetilfeller.

Har du noen tips for bedre selvtillit? Tips nr1 må være å tenke gode tanker om seg selv, og gjerne være mer av seg selv. Ikke tilpasse deg alle andre så mye, for da blir du gjerne bare mer usikker. Heller vær seg selv, og tiltrekk deg mennesker på den måten. Dette ble dypt, og jeg vet ikke om dere skjønner helt hva jeg mener. Kan skrive mer utfyllende en annen dag om dette.

Hadde du blitt med på Paradise igjen om du fikk muligheten? Svarte egentlig på det ovenfor, men svaret er nei fordi jeg har verdens beste kjæreste.

 

Det kommer en del 2 i morgen! Still meg gjerne flere spørsmål i kommentarfeltet 🙂

Thea <3

SELVMORD-MINE TANKER

(Trigger warning)

 

Hei dere!
I går var det verdensdagen for selvmordsforebygging, og jeg tenkte å skrive litt om det. På denne bloggen har jeg vært veldig ærlig med dere når det kommer til min psykiske helse og fortid, og jeg vet at mange som leser denne bloggen interesserer seg for psykisk helse. Føler derfor at det er en naturlig og viktig ting å ta opp. Det er 3 ting jeg vil legge vekt på i dette innlegget, og det er mitt forhold rundt dette temaet, en ting som irriterer meg, og selvfølgelig en melding til dere som gjerne sliter med disse tankene.

Som mange av dere vet, ble jeg innlagt på psykiatrisk avdeling da jeg var 13 år. På min avdeling var det ikke bare folk med spiseforstyrrelser, men det var mennesker med alle typer psykiske lidelser. Når det går så langt at man blir innlagt, er det ofte veldig alvorlig. Dette betyr jo at både jeg og de jeg bodde med var veldig syke.

Da jeg var liten visste jeg nesten ingen ting om psykiske lidelser og selvmord. Jeg ble født med puter under armene, og mine foreldre var veldig beskyttende ovenfor meg. Plutselig ble jeg kastet inn i en hverdag jeg ikke visste noen ting om. Rommet mitt lå rett under akuttmottaket, og det ble mange søvnløse netter pga all skrikingen og bankingen ovenfor meg. Alle på min avdeling spiste måltidene sammen, og jeg husker godt at det var skremmende for meg i begynnelsen når vi møttes til frokost og jeg så at noen av mine medpasienter hadde ferske og blodige kutt på armene sine. Til slutt ble jeg vandt til dette, og det ble en del av min nye hverdag. Jeg var forberedt på det meste, men jeg husker veldig godt at det var en ting jeg ikke var forberedt på. Dette er en hendelse som har satt sterke spor i meg, og som jeg aldri kommer til å glemme.

Det var ei jente på avdelingen som jeg hadde et godt forhold til. La oss kalle hun for Ida (hun het ikke det, men føler ikke for å skrive hennes ekte navn her i tilfelle noen kjente henne). Vi pleide å spille sammen, og vi var veldig flinke til å overtale de ansatte til å gi oss ekstra goder. Et eksempel på det var at vi pleide å få servert institusjonsmat, men vi pleide å godsnakke med de ansatte slik at vi av og til kunne lage hjemmelaget mat. Vi fikk også de ansatte til å bruke litt av avdelingens penger til å kjøpe inn litt hobby ting osv til oss. En kveld satt Ida, meg, og en ansatt og lagde kort til langt på kveld. Vi sa god natt, og Ida smilte og var glad! Jeg sov dårlig denne natten. Jeg vet ikke om underbevisstheten min hadde plukket opp at det var dramatisk på gangen rett utenfor rommet mitt. Uansett, morgenen etter møttes alle til frokost. Ida kom aldri. Det gikk flere dager, og jeg spurte etter Ida. Jeg skjønte fort at noe var på gang, og jeg ble redd at hun aldri skulle komme tilbake.
Etter noen dager ble alle pasientene samlet til møte, og vi fikk den triste beskjeden om at Ida hadde valgt å forlate oss. Etter mange samtaler med pasienter, personale, og egne inntrykk, kom jeg frem til at dette mest sannsynlig var en spontan avgjørelse fra Ida sin side. Det er veldig rart å tenke på at jeg var det siste mennesket hun fikk klem av, og at jeg var en av de siste som så henne i live. Lurer sånn på om hun allerede hadde bestemt seg denne kvelden, eller om det var spontant som jeg tror det var. Husker at hun hadde begynt på noe, og sa til meg at hun skulle fortsette på det dagen etter. Sånne ting får meg til å tro at det ikke var planlagt.

Det er mange grunner til at folk tar livet sitt, men en ting alle har til felles er at de har det vondt. Noen planlegger det lenge før, mens andre bestemmer seg mer spontant. Jeg har selv vært utrolig langt nede, men jeg har aldri vurdert å ta livet mitt. Dette sier ganske mye. Tenk på de som velger å ta sitt eget liv, hvor tøft de må ha hatt det! Jeg blir derfor kraftig provosert av mennesker som sier at det er feigt og egoistisk å ta sitt eget liv. Disse menneskene aner ikke hvor tøft og grusomt personen som har tatt denne avgjørelsen har hatt det. Mange er også psykisk syke, og de er gjerne ikke med sine fulle fem når de gjør det. Det er ofte en psykisk sykdom som ligger bak et selvmord. Alle kan bli psykisk syke, og det er en kort vei fra å være frisk til å bli syk. Synes derfor at folk skal prøve å tenke på psykiske lidelser med mindre fordommer. Når det er sagt, støtter jeg selvfølgelig ikke selvmord! Sier bare at folk må prøve å forstå i stede for å bare rope ut at det er egoistisk.

Til slutt vil jeg gjerne si noe til dere som sliter med selvmordstanker! Vis litt kjærlighet til deg selv for en gangs skyld, og oppsøk hjelp. Kanskje du er syk uten at du helt vet det, og at det finnes behandling for det! Om du virkelig hater livet ditt, kan du alltids starte på nytt et helt annet sted i verden! Alt du kan tenke deg som kan hjelpe mot disse tankene dine er bedre enn å dø etter min mening. En ting som uansett er sikkert er at første steg er å oppsøke hjelp. Det er ikke så skummet som du tror. Du vil bli møtt av erfarne mennesker som ser akkurat deg, og som vil hjelpe deg alt de kan. Om du bare har selvmordstanker av og til, er det også viktig å snakke om det. Plutselig koker det over en dag, og man kan ta et valg man aldri får ta tilbake. Husk at alle selvmord ikke er planlagt.

Dere kan alltids sende meg en melding også. Kan ikke være psykolog for alle, men jeg kan gjerne gjøre en forskjell. Og en siste ting! Det er mange som sier at det alltid finnes ting å leve for. For en person med selvmordstanker kan alt se veldig mørkt ut. Så i stede for å si; “det finnes alltid noe å leve for”, gjerne heller si” jeg skal gi deg grunner å leve for”, eller ” jeg er sikker på at det snart kommer ting i livet ditt som kan gjøre det verdt å leve”.

 

Thea <3

DETTE STEMTE JEG, VISNING, OG HÅRET TOK FYR

Hei dere!
Jeg hoppet over å blogge i går da jeg rett og slett sov lenge, og var veldig travel på ettermiddagen. I går var siste kveld med Oliver på lenge, og den brukte vi godt! Først gikk vi innom et valglokale slik at jeg kunne stemme, og stemmen min gikk denne gangen til Høyre. Stemte på Høyre fordi jeg etter mye betenkningstid er mest enig i deres ideologi. Uansett er jeg veldig glad for at vi har flere partier i Norge, og jeg er glad for at folk stemte på foreksempel Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet også. Hadde blitt helt stressa om alle bare hadde stemt på Høyre fordi jeg liker at det er flere om makten.

Dere husker gjerne at jeg gikk ganske hardt ut mot partiet Rødt for noen uker tilbake? Har fått en del meldinger fra noen av deres tilhengere, og jeg ser at det også er fine ting med de selv om jeg personlig aldri kunne stemt på de. Ville bare si dette, og beklage for at jeg gikk så hardt ut mot både de og Frp. Er veldig lett å bli provosert over politikk, og gjerne ha sterke følelser innblandet. Det er jo viktige ting som står på spill. For lenge siden leste jeg noen råd om hva man absolutt ikke burde blogge om, og et av disse temaene var politikk! Tror mange holder seg unna dette temaet for å være så nøytrale som mulig, men jeg tenkte ikke sånn. Hadde nok gjort det igjen til tross for alle sinte kommenterer, for jeg har jo lært masse! Jeg liker ikke å sitte inne med meningene mine, og om det er noe så sier jeg det. Dette synes jeg er en fin egenskap da jeg faktisk lærer veldig mye i de tilfellene det gjerne ikke ser ut som at det blir godt mottatt. Jaja, nok om politikk!

Over til visning. Etter at stemmen ble registrert, fikk vi litt dårlig tid. Oliver og meg skulle jo på visning! Visningen gikk bra, men det var ikke drømmeleiligheten. Tror jo ikke at man kan få drømmeleiligheten på vårt budsjett heller, men det var bare noen ting som gjorde at jeg mistet interessen. Det var en fin og sentrumsnær leilighet, men gangen opp til leiligheten minnet meg om en institusjon. I tillegg var det et stygt bygg, og leiligheten var liten. Vi får bare vente og se, så kanskje dukker det opp noe bedre. Vil egentlig heller bo her på Gausel. Kunne egentlig ikke tenke meg å bo midt i sentrum.

Etter visningen gikk vi på en av mine favoritt restauranter i Stavanger som heter Phileas Fogg, og der skjedde det noe veldig skummelt! Da vi ventet på maten tok håret mitt fyr! Jeg bøyde meg over lyset, og plutselig luktet det veldig svidd! Fikk slukket det fort, men jeg mistet litt hår. Glad vi så det så tidlig og at jeg har mye hår. Man kan ikke se det heldigvis.

Nå ligger jeg i sengen, og der har jeg vært i hele dag. Har fått skikkelig vondt i magen, og klarer ikle å spise noen ting. Uten å si for mye har det gått veldig tregt de siste dagene med magen, og den verker. Har aldri opplevd dette før, men kommer til å dra på apoteket i morgen om det ikke bedrer seg.

Håper at alle sammen får en veldig fin kveld, så snakkes vi i morgen!

Thea <3

EN NY REALITYSTJERNE I FAMILIEN

Hallo!
Nå sitter Oliver og meg i sofaen og gjør oss klare til å se landskampen mellom Norge og Sverige. Før i dag var vi på besøk hos oldemoren min, og det var veldig gøy! Hun er 95 år nå, men til tross for alderen er hun en av de morsomste damene jeg vet om! Hun er ganske lik meg på noen områder, for hun sier veldig tydelig hva hun mener, og lager litt humor ut av det. I dag snakket hun veldig mye om gamledager, og hun har begynt å glemme litt så mange av de samme historiene gikk på repeat. Uansett synes jeg det er så kjekt å høre på, for jeg vet akkurat når hun skal le! Hun ler masse, og når hun forteller begynner hun å le på samme tidspunkt hver gang i historien. Det varmer hjertet mitt. Det må være veldig rart å bli gammel og være på gamlehjem. Mange av deres nærmeste er ofte døde, og man vet ofte selv at gamlehjem er siste stopp. Det at hun ennå ler og er i godt humør, er veldig godt for oss i familien å se! Håper at jeg får det like fint når jeg blir gammel.

Yesterdays glam

Ellers har jeg også en liten nyhet å dele med dere. Vi har en ny og kommende realitystjerne i familien! Broren til Oliver blir nemlig å se på skjermen snart. Han er med på Farmen, og dette ble sluppet i går. Gleder meg til å følge med å heie på Erik. Håper at alle leserne mine også kommer til å heie på han! Programmet begynner nå til høsten, og jeg skal se alle episodene! Har faktisk aldri møtt han, så det blir spennende å bli litt kjent med han igjennom TV, selv om jeg vet at det er mye klipping osv. Har virkelig lært at man aldri skal tro man kjenner noen kun ut i fra et program på TV! Man skal hvertfall ikke dømme noen. Uansett, dette blir spennende!

 

Thea <3

MITT FORHOLD TIL TRENING

Hei dere!

I dag begynte dagen med at Oliver og jeg tok på oss treningstøyet, og dro på trening. Det var skikkelig deilig å starte lørdagen såpass friskt, og trening er noe som får meg til å føle meg veldig bra. Trening har hjulpet meg mye gjennom årene, og det er en veldig fin måte å få ut aggresjon og frustrasjon på for meg. Om jeg har hatt kjærlighetssorg, vært irritert på noen, eller bare har hatt en dårlig dag, har det alltid hjulpet med trening! Når jeg trener får jeg mestringsfølelse, og jeg har faktisk best erfaring med treningen når livet ikke er helt tipp topp. Da finner jeg styrke i trening, og føler på en måte at jeg trener meg til et bedre liv om det gir mening?

Nesten helt nede! Snart skal jeg komme meg helt ned. Nå er det sånn at jeg bare må raskt ned, og fort opp igjen. Før klarte jeg å være helt nede i opp til 1 min.

Jeg ser på trening som nesten bare positivt, men jeg hadde faktisk en periode der treningen gikk for langt. I denne perioden trente jeg hver dag, og jeg ble veldig stresset om noe kom i veien for treningen. Følte etter hvert at treningen tok over livet mitt, og da klarte jeg heldigvis å stoppe det. Det er faktisk en sykdom som ligner på anoreksi, og den heter ortoreksi. Dette er en sykdom der du blir sykelig avhengig av å trene. Følte at jeg var på vei dit, men jeg orket faktisk ikke en ny runde med kroppen. Ortoreksi er ikke like farlig som anoreksi, men det kan være veldig farlig det også. Spesielt for psyken og selvbildet. Om du tror du har ortoreksi eller kjenner noen som har det, kan du lese mer om det her. Det er en sykdom som bør tas alvorlig.

Grunnen til at jeg holdt på å utvikle denne sykdommen var nok fordi jeg ikke helt hadde lagt fra meg alle tankene om kropp etter anoreksien. Først skulle jeg være tynnest, og så handlet det om å være den mest trente. Ser dere tegningen? Jeg ville være perfekt i alt jeg gjorde, og den tankegangen henger faktisk litt igjen ennå uansett hva jeg gjør. Jeg vil alltid strekke meg til å være den beste versjonen av meg selv, men nå konkurrerer jeg ikke med andre lengre. Nå ser jeg på hva som er best for både psyken og kroppen, og jobber ut i fra det. Dumme tanker kommer ennå, men jeg har kommet en utrolig lang vei!

Nå er trening bare gøy, og det skal det fortsette å være. Visste dere at jeg har sprunget halvmaraton på 1:34? Det er min største prestasjon med treningen så langt. Mitt langsiktige mål er å kunne løpe fullt maraton på en god tid, men frem til den dagen kommer skal jeg være fornøyd med alt jeg allerede har fått til med treningen.

Hva er deres forhold til trening? Er sikker på at flere av dere leserne mine også har opplevd at treningen har gått litt for langt. Er interessert i å høre om det, og hvorfor dere tror der skjedde.

 

Thea <3