JEG LOVET DERE DETTE

Innlegget inneholder annonselenker og rabattkode fra Nelly. 

 

Hei dere 🙂

Dagen i dag har for det meste gått i reising! Er på vei til kjæresten min Oliver, og det er en reise på nesten 16 timer. Sykt, ikke sant? Han bør føle seg spesiell som får meg til å reise så langt. Kunne jo tatt fly, men det er mye dyrere, og så kan jeg jo også skyte inn at båt er mer miljøvennlig. Først tar jeg båten fra Stavanger til Bergen, og den går kl 07.00 på morgenen. Det er såpass tidlig at jeg klarer å sove på båten som er fremme i Bergen kl 12:30. Så venter jeg i Bergen til klokken er 16:30, og tar båten videre til Florø. Den tar ca 3.5 time. Har gjennomført denne reisen en del ganger nå, så er vandt til det. Dette blir forhåpentlig siste tur da jeg håper at Oliver kommer seg ut av den lille byen sin snart.

I går lovet jeg dere en rabattkode på Nelly, og koden er Thea25 !! Har klikket hjem litt nye klær, og her er noe av det jeg bestilte:

Top: her  Bukse: her  Boots: her 

Pappa har så mye rart, haha! Skal snart til Vegas da, og varmer opp på pappas automat.

Bukse: her  Sko: her  Jakke: utsolgt. Strømpebuksen hadde jeg fra før, men dere finner tilsvarene her. Som dere ser, har jeg dratt strømpebuksen veldig langt opp. Det ser jo nesten ut som at toppen er sånn, men det er den altså ikke. Syntes at det ble ganske kult, og jeg har gjort det før også. Det er også kult å ha en slik strømpebukse under hullete jeans. Liker da å dra den opp til midten av magen. Når man først kjøper en slik strømpebukse er det gøy å utnytte den til det fulleste! Sånne strømpebukser er min lille obsession for tiden.

Har alltid elsket Nelly, og bestiller mye fra siden! Alt fra kjoler til sesongen vi står ovenfor, til bikinier om sommeren! De fleste bikiniene jeg brukte på PH er derfra. Nå er det bare å benytte seg av rabattkoden og kjøpe inn kjoler til julebordsesongen og litt fine klær til høsten! Det er alltid kjekt å unne seg litt fine klær! Klær dekker jo mesteparten av oss, og derfor er det en fin måte å uttrykke seg på! Selv er jeg ikke en person som følger så mye med på nye moter osv, men jeg kler meg i det jeg liker! Noen ganger vil jeg være en rosa barbie, andre ganger mer rocka, og mesteparten av tiden ganske chill. Elsker myke plagg, og teddy stoff er en stor favoritt hos meg! Nelly har noe for alle, og jeg er sikker på at dere finner noe dere liker der inne! Problemet ligger vel i andre enden! Nelly har nesten for mye fint, haha! Vil jo ha alt!

Til slutt tenkte jeg å vise dere hvordan man legger til rabattkoden. Ikke alle som vet det!

Si at du vil ha denne kjolen. Først legger du den i handlekurven:

Så klikker du der jeg har markert, og skriver inn koden.

Veldig enkelt! Rabatten kommer opp med en gang koden er skrevet inn som dere ser nedenfor her.

Happy shopping og happy halloween!

 

Thea <3

EN SKUMMEL BESKJED FRA LEGEN

Hei dere!

Mye har skjedd siden i går, og jeg har brukt mesteparten av tiden på å bekymre meg. Forrige uke var jeg hos fastlegen, og jeg ba om å ta celleprøve. Grunnen til at jeg ønsket å ta celleprøve var enkel. Dere har gjerne hørt om kampanjen #sjekkdeg? Det er en kampanje hvor kvinner blir oppfordret til å sjekke seg for celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft. Jeg fikk svar i går om at jeg hadde lette celleforandringer, og at jeg må sjekke meg igjen om 6 mnd for å se om det har stabilisert seg. Min første reaksjon var å gråte i 10 min før jeg tok opp telefonen for å ringe absolutt alle private gynekologer jeg fant på nett som holder til i mitt område. Jeg fikk ikke tak i noen da det var stengt på ettermiddagen i går, men jeg ringte igjen i morges. Vet at lette celleforandringer IKKE er kreft, men jeg ble naturligvis redd. Har nettopp kommet hjem fra gynekologisk undersøkelse som jeg fikk privat på dagen i dag, og heldigvis så alt fint ut! Nå kan jeg puste lettet ut. Gynekologen forklarte at celleforandringer er ganske vanlig hos unge kvinner, og at det er grunnen til at mange venter med å teste seg til de har blitt 25 er nettopp pga dette.

Mange tenker sikkert at jeg overreagerte, men jeg må få gjøre dette på min egen måte. Om jeg ikke hadde dratt til legen i dag, hadde jeg brukt masse unødvendig tid på å gruble over dette. Har ikke sagt dette til dette før, men jeg bruker masse tid på å bekymre meg for helsen min. Er redd for kreft hver dag, og er nok en veldig mild hypokonder. Er ikke hypokonder i den grad at jeg alltid tror jeg er syk, men jeg er livredd for spesielt kreft og hjertesykdommer. Så nå vet dere det! For en person som er veldig redd for sykdommer osv, var dette altså en veldig skummel beskjed å få.

@steinbruphotography

Til slutt. Det er som sagt vanligere med celleforandringer hos yngre kvinner. Det er heller egentlig ikke anbefalt å ta prøven før fylte 25. Det oppstår kun 0-6 tilfeller av livmorhalskreft hos personer under 25 hvert år, men jeg skal ikke være en av de. Jeg kommer til å følge dette nøye opp nå fremover. En annen ting som kan være greit å gi beskjed om er at disse celleforandringene ofte kommer fra HPV viruset. Det oppstår smitte under seksuell kontakt, og derfor er det lurt å bruke kondom. Dette hadde ikke jeg tenkt på før. Og en siste ting, om du er under 25 og føler at noe er galt, bør du selvfølgelig sjekke deg.

 

Har du sjekket deg før? Gjerne du også hadde celleforandringer?

 

Nå skal jeg stelle meg for å ta litt bilder. Har vært så heldig at jeg har blitt sponset av Nelly, og gleder meg til å vise dere hva jeg har fått! Har også fått en rabattkode som jeg tenker å dele med dere i morgen. Dette blir bra!

Thea <3

DERFOR SA JEG NEI TIL JOBBEN

Hei dere!

Det har vært litt stille fra meg den siste tiden, men jeg lever ennå! Har hatt litt andre ting enn bloggen å styre med, men nå kjenner jeg at jeg savner bloggingen veldig! Det er bare å følge med fremover, for mye skjer i livet mitt akkurat nå. Det vil jeg at dere skal få ta del i. Uansett, dere har trykket dere inn på dette innlegget av en grunn:

Jeg var på jobbintervju forrige uke, men det gikk IKKE så bra. Skal fortelle dere alt om dette snart, men først vil jeg bare nevne forhistorien. Rett etter PH var jeg på jobbintervju hos en nattklubb i Stavanger. Jeg søkte ikke på denne stillingen selv, men jeg ble anbefalt av en kjenning av sjefen. Jeg takket ja til intervju, men var samtidig klar på at min fremtidige timeplan var usikker. Det endte med at jeg ble tilbudt jobben, men jeg innså at timeplanen min bare fylte seg mer og mer opp med andre ting. Jeg ble rett og slett ble for travel til å ta på meg stillingen. Arbeidsgiver og jeg holdt kontakten, og jeg har i den siste tiden følt meg klar for å begynne å jobbe litt igjen. Ting har roet seg, og jeg savner å ha en stabil jobb å gå til. Dette gav jeg uttrykk for til Arbeidsgiver, og vi satt av et lite møte for å diskutere dette. Kort fortalt ble jeg tilbudt jobben på ny, men det var en hake. En hake jeg ikke reagerte på før jeg var hjemme, og begynte å google litt.

Jeg måtte rett og slett på med brillene for å Google litt! Foto: Espen Gundersen

 

Opplæringen på over 16 timer var ulønnet. Den var også uten kontrakt. Det vil si at sjefen ikke hadde noen forpliktelser ovenfor meg. I teorien kunne han fått gratis arbeidskraft i 4 dager, og bare vinket farvel til meg etter fjerde vakt. Dette strider mot loven, og i følge LO er ikke dette lov. Jeg vil selvfølgelig ikke la meg utnytte, og jeg tenkte at dette ikke kunne være en seriøs arbeidsgiver. Lovbrudd første dag er ikke et godt tegn, og jeg tok til fornuft. I en sms takket jeg for tilbudet, samtidig som jeg høflig takket nei til jobben. Vær sikker på at jeg fikk presset inn noen linker fra LO også inni den meldingen. Det var på sin plass! Arbeidsgiver ble nok ganske flau, og sa fort at jeg kunne få en stilling uten opplæring om jeg ville det. Var positiv til det først, men nå har jeg heller søkt på en annen jobb. Jeg vet min verdi, og vil ikke la meg bli tråkket på i arbeidslivet. Litt skal man selvfølgelig finne seg i, men dette ble for mye etter min mening.

Mange av dere leserne mine er unge, og det er ofte vi unge som blir utnyttet i arbeidslivet. Man mangler ofte erfaring, og vi finner oss generelt i mer pga manglende erfaring. Noen ting skal man bare ikke finne seg i, og jeg mener at eksempelet ovenfor er en av de tingene. Man har rett på lønn under opplæring. Ikke vær redde for å gi beskjed om dette, for det er ikke å være gjerrig. Dere må vite deres egen verdi, og ikke la dere tråkke på. Er sikker på at det er mange der ute som blir utnytta uten at de er klar over det, og det er ikke greit. Det er faktisk råttent gjort.

Jeg er glad for at jeg sto opp for meg selv denne gangen, og det skal jeg fortsette med. Det gjør meg ikke til en krevende arbeidstaker. Tvert i mot. Man viser styrke med å ikke la seg tråkke på. Håper ingen av dere som har lest dette innlegget lar dere selv bli utnyttet i fremtiden. De fleste arbeidsplasser utnytter nok ikke sine medarbeidere, men jeg vet at det er noen som gjør det. Hold øynene åpne for luringer.

 

Har dere hørt om dette før? Visste dere dette?

 

Klem Thea <3

EN VOND NATT PÅ AKUTTEN

Hei dere!

I dag har jeg tatt microblading for første gang, og jeg gleder meg masse til å fortelle dere om min opplevelse med det når de har “grodd” litt. Etter timen min gikk jeg litt rundt i sentrum, og fikk ordna noen ærend. Når jeg kom hjem oppdaterte jeg CVen min, og sendte den av sted. Har søkt meg jobb, dere! Er så gira, og håper virkelig at jeg får den jobben jeg har søkt på. Har allerede snakka med sjefen som jeg kjenner litt til, og sagt at jeg er interessert.  Nå er det bare å vente i spenning!

Mens vi venter i spenning vil jeg gjerne dele noe skummelt som skjedde med oss for noen dager siden. Må nesten begynne fra start. Jeg var alene hjemme med hunden min Gizmo i helgen, og merket at han oppførte seg annerledes. Normalt elsker han å bli bært, men i helgen begynte han bare å sprelle så fort jeg løftet han.  Han var ikke gira på tur, og satt mesteparten av tiden på pleddet sitt og så litt misfornøyd ut. Han viste altså tydelig misnøye. Gizmo pleier å bli halvsyk ca 1 gang hver 2 mnd, så jeg tenkte at det bare var det. Gav han litt leverpostei og ekstra kos, og regnet med at det kom til å gå over. Det gjorde det ikke. Allmenntilstanden hans ble bare verre.

Da vi skulle legge oss natt til mandag, oppdaget jeg at det hadde kommet blod på sengetøyet mitt. Jeg forsto ingen ting, men etter en liten stund fant jeg ut at blodet kom fra stakkars Gizmo. Jeg løftet han opp, og så at han var full av blod i rumpa. Klokken var 02 på natten, og jeg sprang for å vekke Truls. Han skulle opp kl 06 dagen etter for å dra tilbake til Bergen, men jeg måtte bare vekke han. Vi fikk litt panikk, og jeg ringte dyrlegen som var på vakt i vårt distrikt denne kvelden. Hun ba oss komme med en gang, så vi sprang ut i bilen med Gizmo. Han var veldig slakk, og hjertet mitt dunket ganske fort. Vi kom inn med en gang, og det viste seg at Gizmo hadde sprukken og betent analkjertel. Dette er visst veldig smertefullt, og kan føre til infeksjon- noe han hadde pådratt seg. Kort oppsummert var det en litt vondt opplevelse, fordi han måtte i en slags narkose, og at han brukte veldig lang tid på å våkne. Da han først våknet etter en god stund, klarte han ikke å gå på bakbena. Etter en stund måtte vi bare dra hjem med han. Han var helt i sin egen verden, og jeg tror egentlig at han sov med øynene åpne. Vi fikk hvertfall ikke kontakt med han. Var våken resten av natten for å passe på. Han blir bedre og bedre for hver dag, og går nå med krage. Han får også smertestillende og antibiotika hver dag.

Ikke kjekt når det skjer ting med våre beste venner, men heldig vis er det som oftest hjelp å få. Regner med at Gizmo blir helt frisk i løpet av en ukes tid. Gizmo ligger ved siden av meg nå, og får magekos mens jeg skriver. Regner med at han vil at jeg skal hilse.

 

Ha en fin kveld dere!

 

Thea <3

MITT FØRSTE MØTE MED PSYK

Hallo dere!

Jeg spurte dere nettop på Instagram om dere hadde noen ønsker til hva jeg skulle skrive om nå i kveld. Det var hele 16 stk som ville høre mer om min fortid med anoreksi, og da kan jeg selvfølgelig skrive litt mer om det. Har skrevet litt om det før, og om dere vil lese mine andre innlegg om anoreksien kan dere klikke dere inn her og her.

 

Uansett, i dag tenkte jeg å skrive litt om hvordan mitt første møte med psyk var. Har ikke skrevet så mye om det før, og det fortjener et eget innlegg. Det er mange som har opplevd å bo på en instutisjon, og man må ikke ha anoreksi for å havne der. Fengsel, gamlehjem, sykehjem og psykiatrisk blant annet, er alle institusjoner. En institusjon er ofte et sted man kommer midlertidig fordi man ikke kan bo hjemme av diverse grunner. Jeg kunne ikke bo hjemme pga spiseforstyrrelsen min som var så alvorlig, så da havnet jeg på avdeling 1CIB som er en psykiatrisk avdeling på psyk i Stavanger.

Jeg husker enda min første dag der. Mamma og pappa fulgte meg ned dit fra sykehuset sammen med en sykepleier. Jeg hadde vært en uke på sykehuset først, men denne dagen grudde jeg meg ekstra mye til. Legene hadde forberedt meg på at det var mye strengere på institusjonen, og at det var slutt på snille uvitende sykepleiere jeg bare kunne lure trill rundt. Jeg hadde likevel et håp denne dagen. Jeg var en mester i å manipulere folk, og jeg tenkte at jeg kanskje klarte å lure meg unna en innleggelse på psyk. Greide jeg det? Bare å lese videre!

Jeg forberedte meg litt, og tok med meg en sprøyte fra sykehuset som jeg hadde trukket opp maten fra sonden med den siste uken. Tenkte såpass logisk at de ikke hadde slike ting å få tak i der. Der var de jo vandt med manipulerende og desperate anorektikere sånn som meg. Jeg la den et lurt sted, og tuslet motvillig ned til psyk. Da vi kom dit, merket jeg med en gang at dette var et dystert sted. Jeg så en jente sitte i en sakkosekk i et eget rom. Hun bare stirret ut vinduet, og så helt livløs ut. Hun minnet meg om en grå og utsultet fange fra en konsentrasjonsleir fra andre verdenskrig. (Det var sikkert sånn jeg så ut også, men jeg klarte ikke å se det.) Tven sto på i stua, og vi måtte vente litt på å komme inn til et slags innskrivingsmøte. Vi fikk tildelt stoler i gangen, og pappa ville få med seg skiskyting på TV. Han gikk 10 meter bort fra stolen, og sto utenfor stua slik at han kunne se. Det var ingen ungdommer i stua, men en skikkelig frekk mann som jobbet der kom og skjelte pappa ut. Han fikk ikke lov til å nærme seg stua igjen! For en ekkel velkomst.

Jeg ble etter en stund ropt på, og jeg skulle inn i møtet alene. Nå var det bare å ta på seg maska. Dette skal jeg alltids klare å lure meg unna med mine fine og kloke ord tenkte jeg. Jeg holdt en nydelig tale full av bullshit ovenfor behandlerene og 2 ansatte på institusjonen. Jeg fikk til og med hun ene til å gråte fordi hun synes at jeg var en så reflektert og flott ungdom. De trodde på det jeg sa, men vekten min var så lav at jeg ikke hadde noe valg. Prøvde alt jeg kunne, men det gikk ikke. Jeg gikk helt i kjelleren, og gråt helt hysterisk. Ikke faen om jeg skulle flytte inn til det helvetes stygge og dystre stedet der.

Til slutt fikk jeg et stygt og jævlig rom med verdens verste seng. Mamma og pappa ville kjøpe noen plakater og blomster vi kunne pynte rommet med, men jeg nektet! Jeg var så sikker i mitt hode at jeg skulle ut derfra med en gang, og jeg ble faktisk sint på dem som foreslo det. Hvorfor kjøpe plakater til et rom man bare skulle bo på i maks en uke? Man kjøper ikke akkurat plakater og pynter med når man bor på hotell? Sinnet kokte over for hver minste ting, og jeg snakket meg til å få sove hjemme de første dagene. Etter hvert fikk jeg en ekstra seng inn, og mamma og pappa byttet på å sove der de første ukene. Dette fikk jeg til slutt ikke lov til lengre av de ansatte, og helvete brøt løs igjen. Tenk at jeg var der inne i 1 år! Jeg er glad for at jeg ikke visste det den dagen jeg ble innlagt, for da hadde jeg gitt opp livet tror jeg.

Som dere gjerne har lagt merke til, så smiler jeg tappert på alle bildene fra den tiden. Husker at jeg bare ville gråte da dette bildet ble tatt, men hadde alltid en fasade. Her hadde jeg nettop vært ute på sykehuset og fått ny sonde. Dere ser sikkert at jeg har hovne øyne. Det som var positivt med dagen var hvertfall en ny bamse fra sykehuskiosken. 

I 1 år gjorde jeg alt i min makt for å komme meg ut. Jeg lata som at jeg hadde drukket neglelakk bare sånn jeg kunne komme opp på det vanlige sykehuset igjen, lata som at jeg besvimte, planla å rømme, og masse mer! Det var mitt siste “stunt” som fikk meg ut derfra, men det er en annen historie. Det er også mye mer fra min første dag som ikke er med her, men det håper jeg å få med i min fremtidige bok. Boken min har blitt satt på vent pga at det har skjedd så mye, men det er min største drøm å få gitt den ut! Den skal ut, men det krever at et forlag har troen på meg, og at jeg har mer overskudd. I mellomtiden kan jeg heller dele litt små historier med dere av og til. Er så mange av dere som gleder seg til den kommer, og som har sakt at de vil kjøpe den. Det motiverer meg veldig, og jeg setter veldig stor pris på alle de fine tilbakemeldingene jeg får av dere!

Dere ser jo på fortellingen ovenfor at ting er veldig usensurert, og at jeg bruker litt banneord og sånn. Dette er fordi jeg ikke vil ha filter på historiene mine. Om jeg bruker filter eller lar være å fortelle en viktig del, gir det meg faktisk ikke noe å fortelle om det heller. Er opptatt av å holde ting helt ekte. Om det blir for mye for noen, er det bare å la være å lese. Kommer heller ikke til å merke innleggene mine med “trigger warning” lengre, fordi det er ganske logisk at ting som har med spiseforstyrrelser ikke er noe idyllisk lesestoff. Det er hardt og brutalt, men jeg fortjener å få historien min ut etter alle disse årene. Jeg vil også at dere skal se at det går an å bli frisk, men at det som handler om den tiden jeg var på psyk, er veldig dystert. Ingen happy story med andre ord.

Pappa, meg og den berømte plakaten jeg skrev om ovenfor. Den fikk komme opp å veggen etter hvert! Dette er faktisk et ekte smil, for her hadde jeg fått sonden ut!

Ha en veldig fin kveld dere! Og om du som leser har en spiseforstyrrelse, kan du bli frisk! Det vet jeg, fordi jeg klarte det til tross for at jeg var et veldig alvorlig tilfelle.

 

Thea <3

KAN VEDDE PÅ AT DERE IKKE VET DETTE!

1.Min karrieredrøm helt siden jeg var 5 år, har vært å bli artist og delfintrener! Det har aldri endret seg, haha! Har hele livet hørt at dette er urealistiske drømmer, men nå er jeg jo halvveis artist da! Når det kommer til delfintrener, hadde jeg takket ja på flekken om det var noe i Norge. Det er ikke noe i Norge, så da måtte jeg dratt til Sverige for utdanning, og til utlandet for å få meg jobb. Jeg har en drøm om å flytte til LA eller Florida en gang senere i livet, og da kan faktisk dette blitt en realitet. Tenk så kult å kunne oppfylle begge sine veldig urealistiske barndomsdrømmer! Det er ikke for sent, og alt er mulig. Om jeg vil det nok, så vet jeg at jeg får det til! Alt det går på er viljen. Du som leser dette kan også få til hva du vil, husk det!

2.Blindtarmen min sprakk da jeg var 16 år gammel, og det er det vondeste jeg noen sinne har opplevd! Dette er en lang historie, og den verste sykehusopplevelsen jeg har hatt! Kort fortalt ringte jeg ambulansen fra sengen, og sa at de måtte komme med en gang. Har aldri ringt ambulansen før, men denne gangen gjorde jeg det. Jeg trodde helt ærlig at jeg var i ferd med å dø. De nektet å komme, og ba meg dra til fastlegen. Mormor hentet meg, og jeg lå som en ball i baksetet. Da vi kom til legen, var det en annen lege enn fastlegen min som tok meg i mot. Jeg spydde, hylte, og vred meg i smerte. Hun spurte om jeg grudde meg til å gå på skolen! Da klikka det for meg og mormor, og jeg bannet til legen! Vi insisterte på at jeg skulle til sykehuset. Vi måtte kjøre selv i 15 minutter, før vi ble vi tatt i mot på akutten. Jeg fikk smertestillende, og dette er et av de beste øyeblikkene i hele livet mitt, haha! Gikk fra et smertehelvete til å endelig være smertefri etter 2-3 intense timer. De trodde det var noe med tarmen, og jeg ble trillet opp på mage og tarm avdeling. Der var jeg i hele 6 dager med avføringstbletter og smertestillende. Til slutt ble jeg så dårlig at jeg hadde over 40 i feber, og en skyhøy CRP. Jeg måtte da vente i nesten 1 døgn på operasjon pga noe som hastet mer. Det ble min tur, og da jeg våknet var legene i sjokk. Blindtarmen min var sprukket, og en erfaren lege sa at de aldri hadde sett verre tilfelle av dette. De skylte magen min med mange liter vann, og jeg så gravid ut! Etter operasjonen gikk det ikke an å måle CRPen min, for den sprengte skalaen. Lå på sykehuset enda en uke, og fikk intravenøs antibiotika. Jeg fikk vite senere at jeg var døden nær, og at det kun var snakk om timer dersom de ikke hadde operert meg når de gjorde. Det var en ganske grusom opplevelse, men sykepleierene var snille. Den legen som spurte om jeg grua meg til å gå på skolen, jobber enda på legekontoret jeg går på. Sender henne et morskt blikk hver gang jeg ser henne, haha!

 

3.Da vi skulle få Gizmo, var det egentlig ikke han vi skulle ha. Vi hadde øynene åpne for en annen fra samme kull! Hadde bilder av den andre hunden på mobilen, og gledet meg til å besøke den hos oppdretter for første gang! Den hadde fått en infeksjon, og oppdretter anbefalte oss å velge en annen. Plutselig kommer Gizmo (som de hadde gitt navnet Bubble Gum) bort til oss, og la seg til å sove på foten til pappa. Alle de andre valpene var mer ville, mens lille Bubble Gum ( som han da het) bare ville kose og sove! Vi så da at han hadde et fantastisk lynne, og at han passet helt perfekt for oss! Vi ville bare ha en liten koseklump, og jeg likte veldig godt at han var glad i å sove! Jeg sover jo mye, og derfor var jo dette perfekt! Vi kunne ikke valgt en bedre hund, og jeg føler at vi har vunnet i lotto! Så glad for at ting ble som de ble.

 

4.Jeg har alltid vært ekstremt nyskjerrig! Vet faktisk ikke om noen som er mer nyskjerrig enn meg! Er nyskjerrig på en god måte, og bryr meg veldig mye om andres skjebner, hvordan folk har blitt som de har blitt osv! Det er ganske kjekt å være nyskjerrig, for du lærer mye! Hadde alltid lurt på hvordan det var å være med på reality for eksempel, så da måtte jeg bare oppleve det! Det er mye godt som har kommet ut av det, og veldig lite negativt! Eneste som kan være litt negativt er at jeg kan miste fokus på skole for eksempel, fordi jeg henger meg opp i helt andre ting. Er nyskjerrig på det meste, mens andre ting er dønn kjedelig som for eksempel enkelte fag på skolen. Det hendte ofte at jeg satt og studerte læreren eller de andre elevene, og grublet over hvorfor hun ene i klassen som aldri brukte sminke hadde det på seg i dag. “Er hun forelsket?” “Har søsteren vært hos henne og sminket henne, om hun har en søster da?” “Har hun egentlig søsken?” Haha, typisk sånne ting kunne jeg sitte å gruble over i timen!

 

5.Jeg ville heller hatt en liten moderne leilighet fullt av hunder og vesker, enn et stort fint hus. Elsker vesker og sa senest til Oliver i går at jeg heller vil ha et litt mindre hus med flere vesker, enn omvendt. Elsker Chanel og Louis Vuitton! Og hunder selvfølgelig!

 

6.Mine favoritt hobbyer er dyre, for det er shopping, reising og festing! Elsker alle de 3 tingene. En hobby som ikke koster noe er lange turer med bra musikk på ørene.

Jeg foretrekker saltvann ovenfor basseng! 10/10 ganger!

 

Sånn! Det var det jeg kom på nå! Har mange flere fakta å komme med, om dere synes det er gøy å lese! Bare å sende en melding på Instagram eller å legge igjen en kommentar. Det var vel ikke så mye av dette dere visste fra før? Tror ærlig ikke alle mine nemmeste vet alt dette en gang. Hadde vært gøy om dere fortalte noe om dere også i kommentarfeltet!

 

God helg!

 

Thea <3

 

 

 

 

MINE UPOPULÆRE MENINGER SOM FAKTISK ER UPOPULÆRE!

Hei dere! Nå er jeg hjemme igjen fra USA. Vi kom hjem i går, og jeg våknet skikkelig sent i dag. Tørr ikke en gang å fortelle dere hvor lenge jeg sov. Ellers har jeg det ganske fint, og jeg er i full gang med å rydde ut av kofferten min nå. Det tar minst 2 dager for meg å gjøre dette, da jeg har ocd når jeg rydder. Om jeg skal legge inn en bukse i skapet så ender jeg gjerne opp med å brette alle buksene mine på nytt. Likt når jeg for eksempel skal legge inn et smykke i smykkeskrinet. Shit jeg er spesiell på noen områder!

Ellers har jeg sett at mange har kommet ut med sine upopulære meninger i det siste. Det gav meg inspirasjon til å legge ut mine også. Jeg kan nesten påstå at mine er av de mest upopulære av de upopulære. Ser mange legger ut meninger som liksom skal være upopulære uten at de er spesielt upopulære. Her kommer mine, og dere får nesten dømme selv!

Menn som er abortmotstandere, og som ytrer seg høyt om det! Det er så irriterende at noen menn går offentlig ut med dette. De aner ikke hvordan det er å være kvinne, og det er ikke de som må gå 9 mnd gravide! Etter min mening er denne diskusjonen noe kvinner, og kun kvinner burde ta. Bare pell dere bort gutter. Sånn helt seriøst! Det er et overgrep etter min mening, at menn skal være med å bestemme over en kvinnes kropp.

Det burde bli lovlig med surrogati i Norge. Tenker spesielt på alle homofile som må til utlandet for å gjøre dette. Om noen virkelig vil ha barn, drar de jo til utlandet. Hvorfor gjøre det vanskeligere for dem? Er jo faktisk mye bedre å utføre surrogati i Norge. Hva er så galt med det egentlig? Til dere som er skeptiske så er jo økonomien bedre i Norge, og derfor hadde nok de fleste kvinnene gjort det uten å tenke spesielt mye på pengene. I tillegg ville vi jo fått bedre kontroll. Selv kunne jeg vurdert å bli surrogatmor, for det jo den fineste gaven i hele verden å gi bort. Følg gjerne @interiorspire på Instagram for å få et bedre innblikk i dette med surrogati. På denne profilen kan dere følge et homofilt par som har to flotte barn de fikk med hjelp av surrogati i utlandet. Bare se på de da! De virker som verdens snilleste foreldre, og jeg synes at det er trist at Norge ikke kan unne andre det samme.

Jeg kunne aldri giftet meg i en kirke som ikke vier homofile. Synes det er sykt at noen gjør det. Hva med tanken om at ingen er frie før alle er det? Hater forskjellsbehandling når det kommer til legning. Tror nok at mange er enige med meg her, men en ting er å si det. En annen ting er å sjekke det opp før du faktisk skal gifte deg.

Jeg mener at menn ikke skal bli tvunget til å betale barnebidrag om de ikke ønsker seg barnet som er på vei.  Mannen kan heldigvis ikke  bestemme om kvinnen skal ta abort eller ikke, men han bør kunne ha noe å si når det kommer til å bli pappa. Synes synd på de mennene som absolutt ikke vil ha barn, og plutselig får beskjed om at sexpartneren er gravid. Alle kommende fedre burde bli tilbudt en samtale der de kan uttrykke om de er med på graviditeten eller ikke. Om faren ikke er klar for å bli pappa, burde kvinnen bli gjort oppmerksom på dette før hun får barnet. Menn kan bruke kondom, men etter min erfaring gjør svært få dette. Litt av nytelsen forsvinner, og de fleste stoler på kvinnen når hun sier at hun går på prevensjon. Kvinner får bestemme om de ønsker å bli mamma, og da bør også menn få et valg. Det irriterer meg at enkelte kvinner utnytter menn slik at de kan bli gravide, og kreve penger etterpå. Vet ikke om denne løsningen hadde funket i praksis, men jeg synes at noe burde gjøres. Jeg vet at man alltids kan skrive fra seg foreldreretten, men det kan virke litt harsh. Om mannen er enig i at han vil ha barnet, og trekker seg når det er for sent- blir jo selvfølgelig annerledes. Men synes at alle menn skal få en mulighet til å si noe uansett. Tenker bare på lillebroren min. Tenk om han hadde blitt lurt nå, og måtte betale barnebidrag i 18 år fremover. Huff.

Det irriterer meg at enkelte forventer at vi bloggere og influensere skal gjøre alt “rett” hele tiden. Selv om man er blogger eller influenser, betyr ikke det at vi må uttale oss politisk korrekt om alt, og være supre forbilder hele tiden. Ta en titt i speilet heller. Begynn med deg selv. Får ukentlig meldinger på Instagram fra selvutnevnte blogg-politier. “Det er sykt at du profilerer å dra på ferier, for det er ikke bra for miljøet” , ” Har du fylt i leppene dine? Sykt dårlig forbilde du er om det stemmer” “Ikke bra at du er så åpen om anoreksi, for det kan trigge folk”, osv. Jeg vet at jeg må tåle det, men jeg har rett til å bli provosert. Jeg fraskriver meg herved å være et forbilde. Om du liker meg, se gjerne på meg på et forbilde! Men jeg vil ikke at det skal være forventet av meg å være det. Har slitt en del med flink pike syndromet før, og jeg er ferdig med det! Gidder ikke å leve for å gjøre andre til lags hele tiden. Har gjort det så alt for mye før, og er ferdig med det. Så nå vet dere det!  

Jodel er en plattform for mobbing. Leser av og til på de forskjellige kanalene i Oslo hvor det diskuteres PH, bloggere, kjendiser osv. Får helt hakeslipp noen ganger. Fy søren så onde mennesker det finnes der ute! Mennesker som tydelig lever livet sitt gjennom andre, og som leker “finn 5 feil” med andre. Kunne ønske at Jodel offentliggjorde hvem som har skrevet hva der inne. Mange som hadde tissa på seg da!

Sånn, det var de meningene jeg hadde for denne gang! Har flere, men de kan mistolkes, og er rett og slett for harsh for bloggen. Har lært litt etter innlegget mitt om politikk, og vil ikke provosere dere alt for mye. Det er ikke verdt det for min del. Mange blir sikkert provosert over dette innlegget her også, men det får bare være! Husk at dette er mine meninger pr dags dato, og at dere ikke trenger å være enige med meg. Respekterer at alle har forskjellige meninger om ting. Om en mann vil være abortmotstander, respekterer jeg det. Synes bare det er tullete, og det er min meining. Skjønner dere?

 

Er det noe her dere er enige, eller uenige i? Tar gjerne en saklig diskusjon i kommentarfeltet. Repekterer dere alle selv om vi gjerne er uenige. Liker at folk engasjerer seg! 

 

Thea <3

JEG ER LEI AV DETTE LIVET NÅ

Har alltid sett på det å bli «kjendis» eller en «influenser» som et stort mål i livet. Har lenge drømt om å få mange følgere på Instagram, og bli gjenkjent på gata. Hvorfor? Fordi jeg konstant søker bekreftelse. Bekreftelse på at jeg er god nok. Jeg vil så gjerne bli sett, og har gjort mye for å bli det. Først skulle jeg bli den tynneste, så gjorde jeg alt for å bli den fineste, og så skulle jeg være med på et TV program (som pr dags dato er mitt nyeste påfunn).
Verken det å bli den tynneste, prøve å bli den peneste, eller PH har gjort meg mer sikker på meg selv, eller spesielt lykkelig. Det er heller motsatt. Til tross for dette tenker jeg ut nye «crazy» planer. Er det for å imponere andre? Nei. Faktisk så er det ikke det lengre. Det har gått så langt at det handler om mye mer enn det.
Sannheten er at jeg kjenner på et tomrom, og at jeg har blitt enda mer kritisk til meg selv. Dette er noe som kommer innenfra, og det er et problem som jeg må finne kjernen på. Jeg har en lang vei foran meg, og mange problemer jeg må løse knutene på.
Kanskje klarer jeg det, kanskje ikke. Jeg må bare være optimistisk og beholde troen på at jeg kommer til mer fred meg meg selv en dag. Nå er alt bare kaos. Og det burde ikke være det! Har verdens aller beste kjæreste, og en god familie i ryggen. Lever også i min beste alder. Så hva kommer det av? Jeg tror det handler litt om generasjon prestasjon, og at vi har kommet til toppen av behovspyramiden. Det handler ikke lengre om å jobbe hardt og få mat på bordet for mange av oss. For noen av oss er dette en selvfølge, og vi blir mer egoistiske fordi alt handler om å realisere oss selv. Alt annet rundt er jo nesten fikset, og fokuset blir mer og mer på oss selv. (Med meg selv inkludert).

Jeg vet at mange unge leser denne bloggen, og jeg vil bare advare dere! Ikke gå i denne fellen. Ikke tro at du må være perfekt hele tiden, og at alt bare vil bli bedre om… For sannheten er at det mest sannsynlig ikke vil bli bedre. Om det er andres bekreftelse du er ute etter så bør du hverfall ikke strebe. Det er slitsomt og ikke verdt det. Stol på meg.

Får av og til meldinger fra unge jenter om at de vil være sånn som meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men håper at det har med åpenheten min å gjøre. Om det er pga PH, så skremmer det meg litt. Bare fordi jeg har vært med på et TV program så gjør ikke det meg til et forbilde? Før var jeg ikke kjent i det hele tatt, og folk var ikke sååå interessert i å vite så mye om meg. Nå når jeg har vært på TV så er jeg så mye mer interessant plutselig. Ikke rart at mange vil bli med på reality osv.

Og en ting til.. Jeg er så jævlig lei av at andre bloggere og influensere skal glorifisere dette livet , og virke så mye bedre enn alle andre. Tro de er noe bare fordi at de har et navn. Har tenkt mye i det siste, og det gjør meg litt kvalm. Det er ingen som er noe bedre enn andre, og jeg håper at dere lesere er bevisste på det. Selv er jeg livredd for å bli sånn, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett ned på noen eller behandlet noen annerledes pga status. Dere kan lese mer om hva jeg tenker om «kjendis» miljøet her.
Ærlig så er jeg bare lei hele greia. Det som gir meg lykke her i livet er å hjelpe andre til å føle seg bedre. Ikke verre. Vil aldri få noen til å føle seg mindre verdt eller dårlige. Snakker åpenhjertig med hver og en jeg møter, og er bestemt på å ikke miste meg selv. Nå snakker jeg jo litt som at jeg er den «kjendisen». Og det er jeg ikke. Men håper dere skjønner hva jeg mener. På byen skal alle snakke med meg, og det tar ikke mer enn 1 minutt før noen har introdusert meg at PH blir et tema. Da er jeg plutselig midtpunktet, og mange vil ta selfies og behandler meg annerledes. Dere skulle prøvd det for en dag. Savner å møte folk på en skikkelig måte, og at folk ikke jobber desperat for å komme på storyen min for å få mer følgere. Haha, har bevist ikke lagt ut noe av andre på story på en lang tid. Hater å føle meg brukt.

Vet ikke om jeg kommer til å fortsette med blogging, men det er kun 1 ting som holder meg igjen. Det er ikke lesertall, popularitet eller penger som er viktig for meg.
Langt i fra. Det som holder meg igjen er at gjerne jeg vil fortsette være en av de som skiller seg ut med å tørre å være ekte. Være et godt menneske som får andre til å føle seg bra.
Uansett, grunnene ovenfor er grunnene til at jeg ikke har vært så aktiv i det siste. Er litt feed up av samfunnet og sånn ting har blitt.
Skal uansett få meg en jobb på nyåret og begynne å leve mer normalt. Det kommer nok til å hjelpe mye.

Helt til slutt! Et lite bildedryss fra de siste dagene. Er i Usa nå til dere som ikke visste det 🙂 

Fineste pappa

Husker dere at jeg sa jeg skulle slutte å spise svin? Har ikke spist svin på lenge nå, og skulle prøve en av disse. Smakte pyton! Fikk også servert svin i går på middagsbesøk, og tok kun 1 bit. Tror faktisk ikke jeg liker svin lengre! Hvertfall ikke rent kjøtt.Good for me <3

 

Thea <3